Følelsen av å ikke være «god nok» virker å være en voksende trend. Man sammenligner seg med andre man bekymrer seg og føler at man ikke strekker til.
Gjennom blant annet sosiale medier skapes det holdninger og forventinger til våre ferdigheter, vårt utseende, klær og eiendom. Samfunnet setter en standard for hva vi skal være, og vi biter på. Vi vil ha mye muskler, prestere i idrett, ha flott hus, finne på spennende ting hver helg og ha perfekt klesstil. Et liv uten disse tingene fremstilles som et mindreverdig liv.
Men ikke alle er flinke i idrett, ikke alle ser like bra ut og alle er ikke utadvendte og dyktige i alt. Hva sier så verden til oss? Du er ikke bra nok, du holder ikke mål! Vi tror på denne løgnen og den driver oss.
Noen menn trener f.eks. hele vinteren for å kunne bli fornøyd med kroppen sin og for å være klar til å kaste t-skjorta når det blir varmt nok. De ser seg selv daglig i speilet og spør: Er jeg bra nok nå? De sammenligner seg med andre og tenker masse på hva andre synes om dem. Er treningen bra og gir gode resultater, roser de seg. Hvis resultatet er dårlig, er det verdens undergang. Hvorfor skjer dette?
Alle mennesker dyrker en form for «gud». Kanskje det er idrett, kanskje anerkjennelse. Noen henter glede og mening ut fra status og popularitet. Man trener for å få et bra utseende slik at man kan rose seg selv og få anerkjennelse fra andre mennesker. Man ønsker å fremstå som tøff, morsom, smart og en grei kar. Man skal være flink på skolen, god i jobben og dyktig i alt man gjør. I strevet etter å være perfekt på alle områder merker man at man ikke strekker til. Kanskje man ikke er så flink på skolen, kanskje man ikke har magemuskler man kan være stolt av eller kanskje man er elendig i idrett. Hva er løsningen?
Verdens løsning
Det er en voksende trend at man skal se seg selv i speilet og tenke positive tanker. «Jeg er fin, jeg er vakker, jeg er attraktiv». Slik prøver man å bekjempe de indre tankene og følelsen av å ikke være «god nok». Men tenk om du er ingen av delene! Alle er jo ikke like vakre, alle er ikke like godt trent og alle er ikke like flinke i fotball.
Sannheten er brutal. Er du klar? Det er som regel alltid noen som er bedre enn deg! Hvis du er godt trent, er noen bedre. Hvis du er smart, er noen smartere. Hvis du er vakker, er noen vakrere. Så sant du er et menneske er det også mange ting du sikkert er helt elendig i. Det er der som er normalt. Man er flink i noen ting, men dårlig i mye annet.
Gutta, treningen ga ikke de resultatene man hadde håpt på og livet er over. På tide å legge seg i grava. Men hvorfor? Hvorfor betyr det noe? Egentlig kun fordi vi har gjort det til vårt personlige livsmål å se bra ut. Vi lengter etter andres annerkjennelse og tåler ikke at kompisene våre er mer attraktive enn det vi selv er.
Guds løsning
Istedenfor å dyrke vrangforestillinger om hvem vi tror vi er, forteller bibelen at vi skal se bort fra alle disse tingene. Grunnen til at vi bekymrer oss for alt dette, er fordi vi har gitt det Guds plass i hjertene våre. Hvis vi f.eks. ikke får den anerkjennelsen vi ønsker, rokker det ved det innerste i oss. Hvorfor? Fordi det er en avgud. Det har fått Guds plass. Vi har gjort verdens standard til vårt innerste ønske, vår lengsel og vår skatt. Vi priser det skapte istedenfor skaperen, og lar andre ting enn Gud få Guds plass. Dette er avgudsdyrkelse, det er synd, og det er ikke bra for oss.
Gud sier at vi skal slutte å finne mening og verdi i ting som egentlig ikke betyr noe. Ikke det at disse tingene ikke har noe å si i det hele tatt. Ferdighet og utseende betyr noe. Jeg er f.eks. helt elendig i idrett og kunne aldri spilt fotball for det norske landslaget. Heller ikke presterer jeg alltid godt nok til å få toppkarakterer på studie. Jeg er ikke «god nok», men det er helt greit. Hvorfor? Fordi min verdi ikke er basert på mine ferdigheter, men heller på det faktum at jeg er skapt i Guds bilde (1. Mos 1:26) Livet mitt er meningsfullt fordi jeg er skapt av Gud for en hensikt. Jeg eksisterer for å leve for den Gud som har skapt meg.
Vi er ikke gode nok
I Guds øyne er ikke menneskene bra nok. Ikke fordi vi mangler ferdigheter eller godt utseende, men fordi vi ikke lever for ham. Avgudsdyrkelse er ingen spøk. Alt som eksisterer er skapt av Gud. Når det skapte er viktigere for oss en skaperen, begår vi grov urett. Det skapte er ikke mer verdifullt enn Gud, og vi kan heller ikke leve som om det er det. Likevel er avgudsdyrkelse noe som kjennetegner oss som mennesker.
«De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte istedenfor skaperen».
Romerne 1:25
Jesus døde for avgudsdyrkere
«Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere».
Romerne 5:8
Jesus var ingen avgudsdyrker. Han ble prøvet slik som oss, men uten å synde (Hebr. 4:15). Han gjorde alltid faderens vilje. Jesus søkte ikke ære hos mennesker og var ikke slave av penger og rikdom (Joh 5:41; Matt 6:24). Det var Faderen som var hans skatt. Det er også han som er vår frelser. Mens vi enda dyrket avgudene, døde Kristus for oss, for at vi skulle få tilgivelse og frihet fra avgudsdyrkelsen. Gjennom troen på Jesus er vi rettferdige og vi har fred med Gud (Rom 5:1-2). Ved tro er vi også nye skapninger i Kristus Jesus, skapt til gode gjerninger og fridd ut fra den onde tiden vi lever i (Ef 2:10; Gal 1:4). I oss selv er vi ikke gode nok, men Kristus er god nok for oss.
Ny skatt – nytt liv
«Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg skal ikke hungre, og den som tror på meg skal aldri tørste»». (Joh 6:35)
Har vi plutselig blitt gode i idrett? Er vi vakre nå alle sammen? Nei, men det betyr ikke noe lenger. For hvis det er Gud som er vår skatt, mister vi ikke nattesøvn fordi vi ikke er «bra nok». Da er det ingen grunn til å bekymre seg, ingen grunn til å være misunnelig, bitter og selvopptatt. Vi har Gud, og han er nok for oss.
Betyr dette at når vi tar imot Jesus så er livet lett og helt uten problemer? Nei, men vi har satt en ny kurs. Vi har vent oss bort fra de tomme avgudene og til den levende Gud. Nå er det ham vi lever for. «En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn!» (Ef 5:8). Vi må leve i vår nye identitet. Som Guds barn er vi elsket og har fått tilgivelse for syndene. Vi var mørke, men nå er vi lys. Derfor skal vi også leve hellige liv der Gud er Gud, og ikke noe annet tar hans plass.
Hvordan kan vi gjøre dette rent praktisk? Skriften sier at vi skal fornye vårt sinn (Rom 12:2). Vi må minne oss selv på hva som er godt, rent og hellig. Når vi da møter fristelsen vet vi hva som er rett. Djevelen lyver, og løgn overvinnes best med sannhet. Derfor sier salmisten:
«Hvordan holder den unge stien sin ren? Ved å ta vare på dine ord. Jeg søker deg av hele mitt hjerte. La meg ikke gå meg vill, bort fra dine bud! Jeg gjemmer ditt ord i hjertet så jeg ikke skal synde mot deg.»
Salmene 119:9-11
Vi må lese hva skriften sier om synd, lese hva den sier om hellighet, lese hva den sier om den kristnes identitet og lese hva den sier om Gud! Når vi så føler oss fristet til å finne verdi og mening i utseende, status eller andre avguder, husker vi Guds ord: «Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.» (Matt 4:10)
