"Hør Israel! Herren er vår Gud, Herren er en. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. Disse ordene som jeg pålegger deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og snakke om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. Du skal binde dem om hånden som et tegn og ha dem på pannen som et merke. Du skal skrive dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine." (5 Mos 6:4-9).
I disse kjente versene fra 5. mosebok 6, snakker Moses om viktigheten av å lære barna opp i Guds ord (i kapittelet før har Moses gått gjennom de ti bud). Det står: «Du skal gjenta dem for dine barn og snakke om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp.» Dette betyr at det er noe du skal lære barna dine hver dag i alle slags ulike omstendigheter. Det innebærer at Guds ord er noe som er en del av hele livet ditt, og at du ved å vise dette skal være et forbilde for barna.
Videre står det at du skal binde dem om hånden og ha dem på pannen. Dette for å minne deg på at Guds lov skal styre hvordan du både tenker (pannen) og handler (hånden). Det står også at du skal ha Guds ord på dørstolpene og portene. Det vil si at det skal styre huset ditt og alt du rår over, og at du skal ta det med deg ut hvor enn du går. Guds lov skal lede deg på alle områder av livet ditt, og noe av kjernen i dette er hvordan du lærer opp barna dine. Tidlig og sent skal du lære dem Herrens vilje, når du legger deg og når du står opp.
Den forsømte trosopplæringen
Vi lever i en tid hvor trosopplæring i stor grad har blitt forsømt i de kristne hjem. Foreldre spør seg hvorfor barna deres forlater troen, uten at de egentlig har gitt dem noen opplæring i utgangspunktet. Barna blir sendt på skolen hvor de gjennomgår en opplæring preget av tidsånden, men de får ikke noen seriøs opplæring i bibelen. Ja, vi lar barna gå seks timer på offentlig skole og to timer på fotballtrening, for så å kanskje gi dem et lite bordvers eller en kveldssang til åndelig føde for dagen. Det er ikke dette bibelen snakker om når den snakker om å oppdra barna sine i Guds ord.
Trosopplæringen er i stor grad forsømt i kristne familier, og den må vike plass for andre ting. Av all den tiden barna bruker i barnehage, på skole og på SFO hver dag; tenk om de bare kunne fått én time til å lære om Gud. Tenk hvor stor forskjell det hadde gjort. Men dette prioriterer vi altså ikke, og det er en realitet vi må våkne opp til. Vi må vende om.
Hvor ble det av katekismene?
Det er nok mange voksne i landet vårt som har blandede følelser til Luthers katekismer. Veldig få barn som vokser opp i Norge i dag, har peiling på hva en katekisme er for noe, og slik har det vært ganske lenge. Kanskje det var på tide å gå videre fra den lutherske katekismen? Kanskje den ikke passet så godt, særlig for dem som ikke er lutheranere? Men hva er det som har erstattet den? I katekismeopplæringen lærte barna i det minste at de var skapt av Gud. De lærte i tillegg om evangeliet, bønn og Guds bud. I dag lærer derimot barn at de ble til ved en tilfeldighet, at moral og etikk er subjektivt og relativt, og at meningen med livet er det vi gjør det til selv.
Katekismene er borte, men hva har erstattet dem? Hvordan kan det ha seg at kristne familier og menigheter i Norge rett og slett ikke prioriterer trosopplæring mer? Men barna går jo på søndagsskole, sier du kanskje. Ja, kanskje barna får en time med søndagsskole i uka hvis de er heldige. Men hvis dette er alt de får av trosopplæring i løpet av ei uke, har vi ingen rett til å bli overrasket når vi «mister barna våre til verden».
Familieandakt
Opplæring i den kristne tro er ikke bare noe som har med kirken og søndagsgudstjenesten å gjøre, men med hele livet. Troen vår skal forme alle områder av livet, i tanker, ord og gjerning. Gud forventer at vi setter ham først i livet, og dette må vise seg i prioriteringene vi gjør. Vi kan alltids late som om vi tjener Gud i våre hjerter, men hvis handlingene våre ikke følger dette opp, lurer vi oss selv.
Jeg snakker ikke om at vi må være perfekte eller at noen av oss klarer å tjene Gud i nærheten av så mye vi burde, men heller om at hva vi gjør med tiden Gud har gitt oss viser hva vi faktisk tror. Hvis vi virkelig ønsker å se de kommende generasjoner leve livene sine i lydighet til Gud, må vi lære dem hans ord. Vi kan ikke klage på forfallet rundt oss om vi ikke engang lærer opp våre egne barn i Herrens veier.
Vi har ingen unnskyldning, men det finnes håp. Hva vi må gjøre for å snu forfallet rundt oss, er egentlig ikke noen stor hemmelighet. Vi må selv vende om, være trofaste i det smått og ta trosopplæringen til de kommende generasjoner på alvor. Vi trenger ikke først og fremst sterke vekkelsesmøter som setter følelsene våre i sving, men vi trenger en vekkelse av familieandakter i kristne hjem. Vi trenger fedre som tar ansvar og leder familien i tilbedelse. Vi trenger foreldre som kjenner Guds ord og lærer det videre til barna, idet de også lærer dem å be, å synge og å være takknemlige. Og ikke minst trenger vi kristne hjem som er fylt av glede og takknemlighet, fremfor mismot og selvmedlidenhet. Ikke fordi vi kristne trenger å late som, men fordi Jesus virkelig er Herre, fordi alt virkelig er underlagt ham, og fordi livet han har gitt oss er godt.
