I denne artikkelen skal vi se litt på hva Skriften sier om baktalelse, hvorfor Gud tar seg bryet til å adressere det, hvorfor baktalelse kan appellere til oss og hva vi som Jesu disipler er kalt til å gjøre.
«Du skal ikke gå omkring og baktale folk. Du skal ikke stå din neste etter livet. Jeg er Herren.»
3. Mos. 19:16
Skriften om baktalelse
Baktalelse blir ikke omtalt på en god måte i Skriften. Hverken i Det gamle testamentet eller Det nye testamentet. Moses kobler det opp mot å stå sin neste etter livet, og Jesus sier at det kommer fra et ondt hjerte.
“For fra hjertet kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott.*” Matt. 15:19 (*kan oversettes til baktalelse)
Salomo sier at baktalelse fører til sinne blant mennesker.
“Nordavinden føder regn, baktalelse føder sinte ansikt.”
Ordsp. 25:23
Og Paulus sier at “spottere” eller “baktalere” ikke har adgang til Guds rike i 1. Kor. 6:9-10. Baktalelse eller spott nevnes sammen med løgn, ekteskapsbrudd og mord, og bærer med seg samme konsekvens.
Hvorfor er baktalelse så alvorlig?
Hvorfor det? Er ikke det litt overdrevet? Det er jo en enorm forskjell på å baktale og drepe!
På et samfunnsmessig plan så er det en enorm forskjell. Det er rett. 10 poeng. Samtidig er motivasjonen bak baktalelsen og mord den samme, og på den måten er de slektninger. Er det ikke derfor Moses skriver om baktalelse og i neste øyeblikk står det at man ikke skal “stå sin neste etter livet”? Og er det ikke derfor Jesus peker på at det er det samme problemet som ligger bak mord og baktalelse: et ondt hjerte?
Så hat, sinne, misunnelse eller misnøye kan uttrykke seg i både baktalelse og mord, og baktalelse er et uttrykk for at man ønsker å ødelegge sitt medmenneske (i større eller mindre grad) til egen nytte. I overført betydning kan vi derfor med rette snakke om både karaktermord og sosialt mord.
Med andre ord, baktalelse, falskt vitnesbyrd, spott og hån er kontrært til nestekjærlighetsbudet.
Så de er forskjellig i alvorlighetsgrad, men de er også relatert i motivasjon og mål. Derfor er både det å slå folk med ord og knyttnever synd, og Gud hater all synd, og vil dømme den.
Praktiske råd
Så med det alvoret så må vi søke å tale rent, skille oss fra ukjærlig baktalelse og finne noe mer konstruktivt å si. Her kommer noen generelle råd (det finnes viktige unntak) når man snakker om noen:
- Hva er min motivasjon for å si det jeg tenker på? Kjærlighet eller synd? Åndens frukt eller kjødets?
- Kunne jeg sagt det samme om personen var til stede? Hvis ikke, dropp det. En regel å leve etter: Hvis du ikke vil si det til personen, så må du heller ikke si det om personen.
- Har du noe imot noen? Hva hjelper det å kakle og spre det til andre enn den det gjelder? Snakk med personen (det kan hjelpe), ikke snakk om personen til andre (det blir bare destruktivt).
- Hvordan vil du selv at folk skal snakke om deg og hvordan vil du at de skal behandle deg? Gå du og gjør likedan.
- Tenk vel, tal vel.
Baktalelsens appell
Hvorfor er det så populært å gjøre noe så ukjærlig som man ikke vil at andre skal gjøre mot en selv?
«Ord fra en baktaler er som lekre retter, de glir ned i magen.»
Ordsp. 18:8
Kanskje baktalelse smaker så bra fordi man ved å rakke ned på noen man ikke liker så løfter man samtidig opp sin egen favoritt, seg selv? For det negative man håner andre for er ofte en egenskap, vane eller et personlighetstrekk man selv ikke har. Man får altså både en form for selvopphøyelse og en skadefryd overfor noen man misliker i en og samme handling. Fortreffelig!
Kanskje det også er som en lekker rett fordi det er så enkelt? Det koster så lite å klage på en venn, spre misnøye om en kollega, rakke ned på en sjef, og man merker ikke noe rekyl (Fork. 8:11). Vi vil helst ikke gå utenfor komfortsonen, men samtidig vil vi ventilere frustrasjon. Baktalelsen kommer som en reddende, men fallen, engel.
Kanskje det også appellerer fordi det kan være morsomt og mye sant i det? Og så er det vel fint hvis noen andre er hakkekyllingen og får den negative oppmerksomheten, for da er man selv, med sin usikkerhet, ganske trygg.
Ren munn
Stå over denne lekre retten! Heller sær enn populær. Vær et romvesen når de du omgås med baktaler og rakker ned på andre. Er de kristne så spør dem om dette er en kjærlig og konstruktiv måte å tale på?
Er du en baktaler? Vend deg til Jesus og be Gud om tilgivelse på bakgrunn av korset før det er for sent.
Er du en troende som sliter med dette? Be om tilgivelse, tro Guds nåde (1. Joh. 1:9), gjem Guds ord i ditt hjerte (Sal. 119:9,11) og be om kraft til å leve rent (Ef. 3:16). Be gjerne noen søsken i troen holde deg ansvarlig.
Til slutt vil jeg gi ordet til hedningenes apostel:
“Slutt med all hardhet og hissighet, med sinne, bråk, spott* og all annen ondskap. Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.” Ef. 4:31-32 (*gr. “blasfemia”, som også kan oversettes til “baktalelse”). [1]
[1] I norske bibler blir de aktuelle greske og hebraiske ordene oversatt litt forskjellig, men de blir som regel oversatt til ulike former av “baktalelse” eller “spott”. Man finner dermed ulike ord i forskjellige norske bibeloversettelser, men alle innenfor det samme semantiske området.
NT:
Blasfemeå: baktale, begå blasfemi/gudsbespottelse, fornærmelse. Blasfemia: kan bli oversatt til ‘blasfemi’ eller ‘spott’. … I relasjon til medmennesker kan det ha betydning av: falskt vitnesbyrd, skade en annen persons rykte, ondsinnet tale. Fra William D. Mounce sin bibelordbok.
Loidoros: en som skjeller ut. (1. Kor. 6:10)
Katalalos: baktalende, ond tale (Rom. 1:30). Brukes om de folkene som Gud dømmer og overgir til sin sviktende dømmekraft. “De farer med sladder 30 og baktalelse*, hater Gud, bruker vold” Rom. 1:29-30 (*gr. “katalalos”)
GT:
Rakìl: baktalelse, baktaler … 3. Mos. 19:16 (BDB)
Nirgan: klage, hviske, baktale, Ordsp. 18:8 (BDB)
