Flere prester, pastorer, forkynnere og andre kristne ledere i samfunnet i dag, vegrer seg ofte fra å snakke om synd. Tanken er at vi må tilpasse budskapet slik at det blir mer mottakelig for tilhørerne. Noen mener at synd er et begrep som hører fortiden til, og som ble brukt av gamle svovelpredikanter. La oss heller fokusere på «nåden» hevdes det.
Burde kristne egentlig snakke om synd i det hele tatt? Burde vi ikke heller fokusere på det positive, i istedenfor det negative?
Jeg vil gi noen grunner til at vi fortsatt må tale om synd, og at dette er en helt nødvendig del når vi deler de gode nyhetene om Jesus.
Se videoen:
Hva sier bibelen om synd?
For det første taler Bibelen masse om synd. Som kristne er vi kalt til å forkynne det Gud har åpenbart i sitt ord, inkludert det som er vanskelig og som vi kanskje ikke liker å høre.
Synd er en sentral del av frelseshistorien som formidles i Bibelen. Gud sendte sin sønn Jesus Kristus til jorden, fordi Han skulle frelse sitt folk fra deres synder (Mat 1:21).
I Bibelen fremstilles synd som lovløshet. «Hver den som gjør synd, gjør opprør mot loven, ja, synd er opprør mot loven.», sies det i 1. Johannes brev 3:4.
Synd er opprør mot Gud selv. Opprør mot Gud er årsaken til all lidelse og ondskap i verden. Synden kom inn i verden på grunn av Adams opprør mot Gud i Edens hage. Dette fikk konsekvenser for alle som er av Adams ætt (Rom 5:12; 18).
Synd er ikke bare handlinger vi gjør. Vi synder også med tankene og holdningene våre. Den menneskelige natur ble syndig på grunn av Adam fall. Dette førte til at det ble et skille mellom Gud og menneskene. Siden Gud er hellig, kan han ikke være i nærheten av synd.
En umulig oppgave
Enkelte forkynnere forsøker av og til å gjøre noe som er helt umulig. De prøver å få mennesker til å bekjenne troen på Jesus, uten at de først har en bevissthet om synd.
Men uten bevissthet om synd, blir evangeliet totalt meningsløst. Det blir som et eventyr, uten betydning.
Hvis vi gikk bort til en tilfeldig mann på gaten og sa til ham: «Jesus døde for deg», ville han bare sett rart på oss. Hvorfor skulle han bry seg om det? For at mennesker skal få tak i poenget med evangeliet, trenger de å forstå hvorfor Jesus måtte dø. Jesus måtte dø, fordi vi er syndere som trenger tilgivelse.
Jesus sa: «Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.» (Luk 5:32)
Det er først når et menneske blir bevisst sin synd, at det kan søke Guds nåde og tilgivelse. Det er derfor svært alvorlig å unnlate å tale om dette. Dersom vi unnlater å snakke om synd, berøver vi menneskene den friheten som finnes i tilgivelsen.
Syndens alvor
Vi må forstå alvoret som er knyttet til synden. Som Paulus skriver: «Alle er kommet på avveier, alle er fordervet. Det finnes ikke én som gjør det gode, ikke en eneste.» (Rom 3:12), «Alle har syndet og mangler Guds herlighet.» (Rom 3:23), «Syndens lønn er døden.» (Rom 6:23)
Men kristendommen handler ikke om å gå rundt å forakte seg selv, og hver dag se seg selv i speilet å si «Du er søppel og ubrukelig!». «Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!» (2.Kor 5:17).
Kristendommen handler om det har blitt tatt ett oppgjør med synden én gang for alle, og at Gud har gitt oss nåde til å leve et liv i frihet og tilgivelse.
Det gode gamle budskapet
Når vi forstår at vi ikke kan frelse oss selv, har vi ikke noe annet valg enn å komme til Jesus. Det er bare gjennom Ham vi kan forsones med Gud. Vi må derfor holde fast på det gode gamle budskapet om at: «Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre» (Rom 6:23).
