Kalvinismen: Ikke farlig, bare litt ubehagelig

I Dagen 10. desember gjør Joachim Gladsø et forsøk på å forklare hvorfor kalvinsk teologi er farlig. Det er prisverdig at han ønsker å sette søkelys på grunnleggende bibelske sannheter, men i dette innlegget var det mye som gikk galt.

En kristen antropologi

Mange av misforståelsene rundt kalvinsk teologi har sitt opphav i synet på mennesket og den menneskelige natur. Bibelen lærer at alle mennesker fra syndefallet av i utgangspunktet er ødelagt av synd: Ingen er rettferdige, ingen søker Gud og ingen frykter Gud (Rom 3,10-18).

Det naturlige mennesket hverken kan eller vil bøye seg for Gud (Rom 8,7) fordi mennesket åndelig sett er dødt (Ef 2,1). Derfor er også mennesket i seg selv ute av stand både til i sannhet å forstå evangeliet (Luk 8,10), og til å ta imot og respondere på evangeliet (1Kor 2,14).

Mennesket er derfor ute av stand til å bidra til sin egen frelse. Hvordan kan da et menneske bli frelst? Det er her Bibelens lære om utvelgelsen kommer inn:

Gitt menneskets håpløse utgangspunkt er mennesket helt og holdent avhengig av Gud for å bli frelst. Det er Gud som kaller, bringer mennesket til omvendelse, føder mennesket på ny og gir mennesket troen (Rom 8,29-30 og Ef 2,4-5).

Guds nåde og utvelgelse

Absolutt alt blir gitt oss i nåde av Gud, og mennesket har ingenting å bidra med. Paulus skriver rett ut i Rom 9, 16: «Så kommer det altså ikke an på den som vil eller anstrenger seg, men på Gud som viser godhet.»

Det er dette utvelgelsen handler om: Dette er Guds aktive handling for å frelse hjelpeløse mennesker gjennom å føde dem på ny og gi dem troens gave.

Utvelgelsen omtales mange steder i Bibelen, men Gladsø refererer ikke til noen av de mest sentrale skriftstedene som er relevante i denne forbindelse. Både Efeserbrevet 1, Rom 8,28-30 og 2 Tess 2,13 burde gjøre det klart at utvelgelsen handler om utvelgelse til frelse.

Misjon og forkynnelse

Det er imidlertid ikke slik som Gladsø antyder i sitt innlegg at det kalvinske utvelgelsessynet gjør både Bibel, misjon og forkynnelse overflødig. Tvert imot er dette de verktøyene som Gud bruker for å frelse mennesker.

Troen kommer av forkynnelsen, men det er kun de som er utvalgt som har forutsetninger for å respondere på denne. Bibelen forteller oss dette om sammenhengen mellom forkynnelse, utvelgelse og tro: «Da hedningene hørte dette, gledet de seg og lovpriste Herrens ord, og alle som var bestemt til evig liv, kom til tro.» (Apg 13,48).

Det er vanskelig å få tak i eksakt hva Gladsø mener er rett forståelse av utvelgelsen. Det virker som om han forveksler forutbestemmelse med forutviten, og også blander sammen utvelgelse til frelse med utvelgelse til tjeneste.

Til sist kan det virke som om Gladsø mener utvelgelse handler om «å takke ja til frelsestilbudet». Alle disse alternative utlegningene er uforenlig med Skriften.

For det første har mennesket ingen forutsetninger for «å takke ja til frelsestilbudet» uten at Gud først har kalt det og født det på ny: «Ingen kan komme til meg uten at Far som har sendt meg, drar ham» (Joh 6,44).

For det andre er et menneskes frelse ikke et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom Gud og menneske, der mennesket på eget initiativ både må «takke ja til frelsestilbudet» og selv sørge for å vedvare i tro slik at man forblir frelst. Rett forståelse av utvelgelsen er helt grunnleggende for hele Bibelens nådebudskap, og her bommer Gladsø grovt.

Gud vil at alle mennesker skal bli frelst

Det virker som om Gladsø forstår det kalvinske utvelgelsessynet dithen at kalvinister ikke tror at Gud vil at alle mennesker skal bli frelst. Dette er ikke riktig.

Bibelen er tydelig på at Guds vilje, slik den er åpenbart oss i Skriften, er at alle mennesker skal bli frelst. Men samtidig er det slik at Gud i sin skjulte vilje velger hvem som faktisk blir frelst.

Her må det altså sondres mellom Guds åpenbarte vilje og Guds skjulte vilje. En slik distinksjon er ikke noe som er spesielt for kalvinister: Både den lutherske Konkordieformelen og Martin Luther selv skiller mellom Guds «universale kallelse» og «partikulære utvelgelse».

Forsoningen

Gladsø avslutter sitt innlegg med å slå fast at Guds frelsesverk ble fullbrakt av Jesu soningsdød på korset, at det er nok det som Jesus gjorde, og at dette er noe vi kan hvile i. Dette er selvsagt riktig.

Men det er høyst uklart hvordan Gladsø kan konkludere med dette etter alt det andre han har skrevet i samme innlegg. Kan man hevde at det Jesus gjorde på korset er tilstrekkelig for frelse, og at dette gjelder alle mennesker, uten samtidig å være en universalist som tror at alle mennesker blir frelst?

Og hvis det er slik at noen av de som Jesus døde for likevel går fortapt, hvilke synder er det disse skal dømmes for når Jesus allerede har sonet for synden? «At de ikke tror på Jesus» vil nok mange svare da. Men vantro er jo en synd (Joh 16,9), og Jesus sonet vel for alle synder?

Og kan man hevde at det er tilstrekkelig det Jesus gjorde når man samtidig argumenterer for at forsoningen er et «frelsestilbud» der frelsen også avhenger av menneskelig medvirkning? Og er dette noe å hvile i hvis det er slik at det er fullt mulig å falle fra, slik at frelsen er alt annet enn sikker?

Hva oppnådde Jesus med å komme til jorden for å dø på et kors? Jesus kom til jorden for å frelse sitt folk (Matt 1,21). Jesus kom ikke til jorden for å gjøre frelse mulig for alle, der utfallet var overlatt til menneskene selv.

Nei, Gud sendte Jesus til jorden for å sikre en definitiv frelse. Forsoningen er derfor ikke et generelt tilbud til alle mennesker, men en bombesikker forsikring til Guds folk.

Paulus skriver i Rom 8,32: Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham?

Gladsø bruker dette verset til å argumentere for universell forsoning, men dette verset sier det stikk motsatte av det Gladsø tror. For uttrykket «oss alle» i dette verset refererer til den gruppen av mennesker Paulus nettopp har omtalt i de foregående versene, nemlig «dem som han på forhånd har vedkjent seg».

Denne teksten inneholder derfor et av de mest dyrebare løftene til Guds folk: Det er disse Gud ga sin sønn for, og alle disse vil få alle ting med ham.

Når alle de som Jesus døde for nødvendigvis også blir frelst, blir det igjen vanskelig å se hvordan man kan unngå å være universalist hvis man mener at Jesus døde for alle.

Er kalvinismen farlig?

Det er sikkert mye man kan kritisere kalvinister for, men en lettvint omgang med Skriften er ikke en av dem. Derfor tror jeg ikke kalvinismen er så farlig som Gladsø vil ha det til. Men det kan være ubehagelig å bli utfordret på grunnleggende teologiske standpunkter hvis disse ikke er forankret i Bibelen.

Ulv i fåreklær

Liberalteologi på frikirkelig grunn

I samlivsdebatten som har pågått i landet vårt gjennom mange år, fremmes ofte tanken at det er mulig å ha ulike syn på ekteskap og

Slange, djevelen

Hvem er Satan?

I Bibelen møter vi flere ganger en skapning ved navn Satan, og han nevnes både fra talerstolene og i samtaler om kristen tro og praksis…

Du er ikke god nok.

Du er ikke god nok

Følelsen av å ikke være “god nok” virker å være en voksende trend. Man sammenligner seg med andre man bekymrer seg og føler at man ikke…

Gi en gave

Vipps: 692 607

Bankoverføring: 3000.50.91248

Organisasjonsnr. 927092948

TeologiTavla

YouTube

Podcast