For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. (Rom 1:16-17)
Hvert år på den 31. oktober er det to markeringer: Halloween, eller Allehelgensaften, og Reformasjonsdagen. Halloween er nok den mest kjente, spesielt den populariserte og kommersielle versjonen av dagen. Reformasjonsdagen på sin side, går nok de fleste hus forbi. Dagen markerer da reformasjonen offisielt startet ved at Martin Luther publiserte sine 95 teser knyttet til den romersk-katolske kirkes praksis rundt avlat og pavedømme. I ettertid har Luthers publisering av tesene nærmest blitt en helgensaga hvor han angivelig skal ha spikret tesene på døren, men det er mest sannsynlig ikke tilfellet.
Reformasjonens kjerne og stjerne
Reformasjonen rommer mye, og noe av det mest sentrale, som er reformasjonens kjerne og stjerne, er «evangeliet; for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror» (Rom 1:16). Anklagen fra Luther var at mange stolte mer på sine egne, eller prestens, gjerninger og ritualer fremfor den rettferdiggjørende troen som Gud skjenker mennesket gjennom evangeliets forkynnelse (Rom 10:17). Guds rettferdiggjørende kraft er altså evangeliet om «Jesus Kristus og han korsfestet» (1.Kor 2: 2) som virker troen i mennesket. Det er ikke en menneskelig handling, og det er heller ikke et ritual som må gjennomføres på en spesiell dag eller måte.
Luthers gjenoppdagelse
Det Nye Testamente vitner om at Guds Ord er liv og er ånd (Joh 6:63). Luther mente den romersk-katolske kirke hadde beveget seg bort fra denne lære, men han gjenoppdaget Ordets kraft og reformasjonen var da i gang. Det var denne læren som profetene og apostlene lærte, og som patriarkene praktiserte (1. Mos 15:6; Rom 4:2-3). Det er Ordet som gjør levende. Det samme ordet som vakte Lasarus til live etter fire dager i graven (Joh 11:1-44) er det ord som gir dagens mennesker, som ligger i åndelig død, et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde (1.Pet 1:3). Ordet om syndenes forlatelse i Jesu navn og blod, som lyder i Dåpen og Nattverden, og ved tilsigelse av Absolusjonen er livet for det kristne mennesket og grunnlaget for en levende, rettferdiggjørende, helliggjørende og, til slutt, herliggjørende tro.
Selv om evangeliet, Guds kraft til frelse, ble gjenoppdaget under reformasjonen, så er det et vanskelig budskap for mennesker å forstå, og enda vanskeligere å tro.
«Om dette taler vi med ord som Ånden har lært oss, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss. Det åndelige tolker vi med ord som hører Ånden til. Slik menneskene er i seg selv, tar de ikke imot det som hører Guds Ånd til. Det er dårskap for dem, og de kan ikke fatte det, for det kan bedømmes bare på åndelig vis.» (1. Kor. 2:13-14)
Skriften og menneskelige tradisjoner
På Luthers tid var det menneskelige tradisjoner og kirkelig hierarki som konkurrerte om autoritet mot Bibelen. Fortsatt er denne konkurransen gjeldende i enkelte kretser, men også andre «autoriteter» ønsker å markere seg i kirkelige sammenhenger. Det kan være kulturelle betingelser, vitenskapelige og rasjonelle betraktninger, sosiologiske og psykologiske forklaringer osv. Troen har igjen blitt gjenstand for menneskelige gjerninger, enten det er fellesskapsdannende eller kulturelle uttrykk som skal skape liv og samhørighet. Ingen av disse tingene er feil i seg selv, men med en gang det sidestilles med eller går over Bibelens autoritet, da har man ringeaktet evangeliet som Guds kraft og det som er liv og er ånd.
Velmenende mennesker kan tenke at en må by på seg selv for å gjøre Bibelens budskap levende og spennende for lytterne. Dette er en misforståelse, for det er Ordet som gjør levende! Når Kristus blir forkynt i menneskets øre da virker den Hellige Ånd til liv og trøst.
Menneskets vilje og evangeliet
Videre er det også en utbredt tanke, også i moderne evangeliske kirker, at man må velge troen, eller i det minste akseptere den. Ens egen vilje er også en konkurrent mot Guds kraft til frelse. Viljen gjør det onde en ikke vil gjøre, og lar være å gjøre det gode som en vil gjøre (Rom 7:18-19), følger sine egne lyster (Ef 2:3) og vil ikke ta imot det åndelige fra Gud (1. Kor 2:14). Denne sviktende vilje kan man ikke sette sin lit til, om enn vår beslutning om å følge Jesus er aldri så fast, så er den ikke fast nok til å oppnå rettferdighet for Gud. Det er det kun evangeliet som kan oppnå i mennesket, for Jesu skyld.
Reformasjonens budskap til oss i dag
Derfor kan vi med fred og forvissning i våre hjerter, om at Jesus Kristus har båret våre synder en gang for alle (Hebr 10:8-14), tro syndsforlatelsen i Jesu navn og blod. Ikke på grunn av noe vi har gjort, bestemt, eller på grunn av fengende taler og musikk, men ved troen som Gud skjenker oss idet Hans trofaste tjenere forkynner det rene evangelium. Dette budskapet kan vi med glede og takknemlighet minnes om på reformasjonsdagen.
