Rettferdiggjort ved troen

Rettferdigjørelse

Rettferdigjørelse
Mikael Bruun

Mikael Bruun

Prest, DELK Kristiansand

”Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.” (Rom. 5:1)

Når vi skal snakke om rettferdiggjørelsen ved troen så må vi først og fremst definere hva det er vi snakker om når vi har med rettferdiggjørelsen å gjøre. Hva er det egentlig vi mener, og hvorfor er dette så viktig? Veldig kort forklart er det altså at Gud regner oss for å være rettferdige. At dette ikke nødvendigvis betyr at vi er rettferdige i oss selv kommer vi tilbake til. Vi trenger å ha med oss en dypere forståelse av rettferdighet enn at det handler om den vanligste betydningen i dag: At alle skal ha like mye. Når vi i den kristne kirke snakker om rettferdighet så handler det om vårt forhold til Guds lov. Rettferdig er en som har holdt hele denne loven.

Ingen blir rettferdige ved loven

Men vi holder ikke hele loven, det vet de fleste av oss. Paulus sier i Romerne 3:23 at «alle har syndet og mangler Guds herlighet». Dette viser oss noe av alvoret. For det første at alle mennesker har syndet. Det er ingen som utelukkende gjøre gode gjerninger, alle har på en eller annen måte syndet. Denne synden gjør at vi mangler Guds herlighet. Vi er ikke rettferdige, men urettferdige. Under Guds lov mangler vi oppfyllelsen av de krav som stilles til oss om å leve hellige og gode liv. Kravet om å leve et hellig liv er jo sånn sett heller ikke noe som kun gjelder de kristne. Nei, alle mennesker er Guds skapninger og er under disse krav. Det er ikke slik at de som ikke bryr seg om Gud sin skaper går fri i kraft av sin manglende interesse. Alle mennesker er under Guds lovs harde dom. Ingen som synder skal gå fri.

Kristus er vår rettferdighet

Men hva skal da en kristen gjøre? Vi har et ønske om å være rettferdige. Et ønske om å leve etter Guds lov. Vi har et ønske om å leve hellige liv. Først og fremst må vi høre hva Jesus Kristus har gjort for oss. Kristus oppfylte loven til punkt og prikke, og levde sitt liv som en uten synd, helt rettferdig. Så gikk han hen og ble overgitt i synderes hender til pine og død. Denne død led han for å sone våre synder. Altså, at han tok våre synder på seg, og led den straff vi skulle ha.

Så er da saken den at et menneske kan aldri bli perfekt. Vi kan aldri selv oppfylle alle de krav som Guds hellighet stiller til oss. Vi blir aldri rene og rettferdige. Vi blir aldri hellige. Vi trenger at noen blir det for oss. Dette er kjernen i den evangeliske tanke om rettferdiggjørelsen ved troen. Lutheranere lærer i Augustana 4 at vi blir rettferdiggjort for Kristi skyld ved troen, og at denne tro består i troen på Guds nåde og syndenes forlatelse for Jesu skyld. Vi lærer at Gud regner denne tro som rettferdighet for seg. Altså: Når en kristen tror på Jesus, så får man for troens skyld alt det Jesus har og er. Man får hans rettferdighet og man får hans hellighet. Det er dette som er den sanne rettferdiggjørelse, at Kristus blir vårt alt. Jeg er selv hverken hellig eller rettferdig, men ved troen er jeg i Kristus. Derfor er Kristus blitt min hellighet og min rettferdighet, og Gud regner denne hans rettferdig som min. Slik er jeg også rettferdig i Guds øyne. I dette har vi den store fred med Gud som Paulus taler om i Romerbrevets 5. kapittel. Det er jo det store under, at vi har gått over fra fiendskap til vennskap med Gud.

Hva er tro?

Men vi må ha en ting klart for oss: Det er ikke troens aktivitet i seg selv som gjør oss rettferdige. For tro er egentlig en sak med et tomt innhold, en gripestang som et menneske kan bruke slik det vil. Det er ganske mange forskjellige ting vi kan tro på. Vi kan tro på oss selv, eller på mennesker rundt oss. Vi kan tro på materielle ting. Også kristen tro kan være en dårlig tro, dersom vi først og fremst tror på de følelser som kristendommen skaper i oss, eller de effekter vi ser i livet vårt. Dette er dårlige fundament for vår tro.

Abraham som eksempel

Her er vi nødt til å lære av Abraham. For hva var det Abraham gjorde? Han trodde. Men hva var det Abraham trodde? Det er jo det viktigste spørsmålet. Og svaret er at Abraham trodde Gud. Eller rettere sagt, Abraham trodde på Guds løfter. Det er også det vi har å gjøre. Vi har Guds løfter på at den som tror på Jesus vil få sine synder tilgitt og det evige liv i eie. Det, og bare det, skal være objektet som vi griper med vår tro. Aldri noe annet. For det er ikke troen i seg selv, men Kristus, den frelser for syndere som gripes i troen, som gjør oss rettferdige. Hadde jeg grepet noe annet med min tro hadde det ikke hjulpet meg noe særlig, men når Kristus og de løfter om ham som finnes i Guds Ord gripes, ja da blir det en frelsende tro.

Dette er viktig, både for selve frelsen men også for sjelefreden. For dette forteller oss en ganske viktig ting: At om troen er sterk eller svak, så får det bare være. Det er ikke min tros styrke eller nidkjærhet som gjør Gud fornøyd, men at troen plasseres på Hans elskede sønn, Jesus Kristus, som både visst og sant er en stor frelser for svake syndere.

Jesus, stor, Herre

Når Jesus blir for stor

Da Israel bodde i Egypt, fikk de det området av landet som ble kalt Gosen. Etter hvert ble de så mange at de begynte å prege samfunnet…

Ulv i fåreklær

Liberalteologi på frikirkelig grunn

I samlivsdebatten som har pågått i landet vårt gjennom mange år, fremmes ofte tanken at det er mulig å ha ulike syn på ekteskap og

Slange, djevelen

Hvem er Satan?

I Bibelen møter vi flere ganger en skapning ved navn Satan, og han nevnes både fra talerstolene og i samtaler om kristen tro og praksis…

Gi en gave

Vipps: 692 607

Bankoverføring: 3000.50.91248

Organisasjonsnr. 927092948

TeologiTavla

YouTube

Podcast