Mange kristne har kronisk dårlig samvittighet fordi de vet de burde lese Bibelen mer. Vi forstår intuitivt hvor viktig Bibelen er. Gud som er god mot oss (Rom. 8:28-39) har gjennom mennesker skrevet sitt ufeilbarlig ord (2. Pet. 1:20-21) på en måte som mennesker kan forstå og adlyde (5. Mos. 30:11-17). Det er ingen tvil om at dette ordet vil være godt for oss å lese.
Det lengste kapitlet i Bibelen, Salme 119, er en følelsesladd sang om Guds ords effekt på livene våre. Og da salmen ble skrevet var nok dette ordet kun Moseloven og kanskje et par til bøker – vi har nå desto større glede og gagn i Skriften, vi som leser om lovens oppfyllelse i Kristus (Matt. 5:17-19). Vi kan til og med si at GTs troshelter skulle ønske de hadde åpenbaringen vi i dag tar for gitt – på dette vis kan man si at kjemper som David, Job, Daniel, Jesaja, m.m. var misunnelige på oss (1. Pet. 1:10-12). Det er gjennom Skriften at vi blir «utrustet til all god gjerning» (2. Tim. 3:16); Skriften «styrker sjelen», «gjør den enfoldige vis,» «gleder hjertet,» (Sal. 19:8-10), den helliggjør (Joh. 17:17), den gir utholdenhet, oppmuntring og håp (Rom. 15:4).
Bibellesning er åndelig mat
Derfor befalte Paulus Timoteus at kirken skulle fokusere på å lese skriften (1 Tim 4:13) – i denne konteksten betyr det å lese skriften høyt og offentlig, for ikke alle kunne lese og skrive. For slik brød er fysisk mat, er Guds ord åndelig mat – kristne er helt avhengige av det for å fungere åndelig (Matt. 4:4). Mange kristne går rundt åndelig utsultet og blir overrasket når de merker sultsymptomene. De savner freden som Skriften gir, de savner gleden, de savner motivasjonen, de savner oppmuntringen, de savner visdommen og rettledningen.
Ikke les som en Fariseer
Dette savnet gjelder dessverre mange som leser Bibelen mye også. Fariseerne leste Skriften mer enn noen andre, men de tok ikke til seg dens næring. Mange som studerer teologi leser Bibelen for oppgaver og diskusjoner, men grunner ikke over det Skriften har å si til dem. Jeg har ofte sett Skriftsteder om enhet brukt som argumenter i diskusjoner som sår ufred, og skriftsteder om selvoppofrelse brukt for å kreve at andre skal tilpasse seg ens egne preferanser. Selvfølgelig er Bibelens bisetninger viktig (hver eneste bokstav er viktig, se Matt. 5:17-19, Gal. 3:16) – men om vi ikke leser Skriften i sin kontekst og fokuserer på hovedpoenget, er vi som en som står foran en kongelig buffet, spiser litt pepper og påstår å ha deltatt i måltidet.
Å ta til seg det en leser
Vi må ikke bare lese, men vi må tygge og nyte og fordøye. Guds sannheter er ment for å forandre livene våre – det holder ikke at vi bruker 5 minutter på å skynde oss gjennom 3 kapitler, haker av at vi har fullført Bibelleseplanen den dagen og setter oss og ser på TV. Nei, vi er kalt til å ha vår lyst i Herrens lov, og å grunne på det dag og natt (Sal. 1:2). Jeg har ofte fått mest ut av å lese de samme 3-4 kapitlene om og om igjen i noen uker – for da husker jeg sannhetene, reflekterer over dem, anvender dem, og kommer tilbake til teksten for hjelp til å reflektere og anvende mer. De blir en del av bønnene mine, av samtalene mine. Jeg diskuterer dem, jeg oppmuntrer andre med dem, jeg fester utskrifter av dem på veggene, jeg lærer meg sanger som minner meg om deres sannheter.
Jeg har flere ganger sett småbarnsfedre med fulltidsjobb få mer ut av Skriften enn enslige studenter eller deltidsansatte – ikke fordi de bruker mer tid ved pulten med Bibelen åpen, men fordi de ikke tar Bibellesing for gitt. De gleder seg stort til å sette seg ned med Bibelen i 10 minutter mellom bleieskift, de gjør sitt beste for å få i seg rubbel og bit av måltidet, de anvender daglig Bibelens sannheter idet de tjener familiene sine slik Gud tjener sine og lengter etter de får tid på ny til et festmåltid i Ordet – om det er ved å lese Bibelen eller minnes dens sannheter på annet vis.
Formaning til kristne
Hva skal vi da si om en kristen som ikke gleder seg i Guds ord – en som ikke gleder seg til Guds festmåltider for sjelen, som glemmer hvor store velsignelser Guds har gitt dem i Ordet, som daglig tilbys visdom men ofte legger det til side, som gjerne skulle vært til større hjelp for andre men kun sporadisk leser Ordet som utruster dem til tjeneste, som tynges under håpløshet, bekymring, angst og lidelse men sjelden ser til gleden, freden og styrken i Ordet – med andre ord, en ganske alminnelig kristen?
Til disse (og oss selv) sier vi, (1) «Minn deg selv daglig på Bibelens velsignelser og privilegiet av å lese den, f.eks. ved å lese Salme 119», (2) «Jobb med vanene og miljøene dine så du finner en tid og måte å lese som du gleder deg i, og tilpass miljøet rundt deg til ditt ønske om å leve Bibelen – fest vers på veggene, pugg dem, diskuter dem, skriv om dem, be om dem, syng sanger om dem, oppmuntre andre med dem – og be om Guds hjelp til å leve Skriften mer og mer!». Og til syvende og sist, (3) «Å lese og forstå Bibelen er ikke vanskelig eller hardt – det er rett og slett et valg du må ta hver dag».
