Torbjørg Oline Nyli skriver i Dagen om en «liten bevegelse som forsøker å ta historien ut i en grøft igjen». Med dette referer hun til den såkalte «nykalvinismen». Denne «ismen» lærer ikke bare den forferdelige predestinasjonslæren, men fastholder i tillegg en komplementær forståelse av kjønnsroller. Kan det bli verre?
"Nykalvinismen"
Måten Nyli prøver å kritisere en teologisk posisjon hun er uenig i, er interessant. I forsøket på å angripe de som har et tradisjonelt syn på kjønnsroller, bruker hun begreper som mange i Norge forbinder med noe negativt. Slik blir en komplementær forståelse av kjønn assosiert med noe dystert og skummelt. Men de aller fleste i Norge som tenker at eldsterollen er forbeholdt menn, har ingenting med amerikanske kalvinister å gjøre. De er konservative pinsevenner, lutheranere, baptister og katolikker.
Ved å bruke begrepet «nykalvinisme» i denne konteksten, klarer hun å fremmedgjøre en teologi som i realiteten har vært det rådene synet gjennom hele kirkehistorien, og som fortsatt står sterkt i store deler av verden. Ta for eksempel den Katolske kirke med en medlemsmasse som teller godt over én milliard. Bare i Norge har de flere medlemmer enn både Pinsebevegelsen og Misjonskirkene til sammen. Å rette skyts mot (i beste fall) noen få hundre reformerte kvinner og menn i Norge virker derfor på grensen til usaklig.
Skal kvinnen tie bak kjøkkenbenken?
Noe som derimot helt klart er usaklig er karakteristikken Nyli gir om kvinnesynet som formidles gjennom «nykalvinismen». Når en leser argumentasjonen hennes fremstår det som om dette er en teologi hvor kvinner i praksis ikke har noen rolle i menigheten, utenom å stå bak «kjøkkenbenken» selvsagt. I et av avsnittene skriver hun blant annet om hvor sentrale og viktige kvinner har vært fra kirkens begynnelse og fram til i dag. Dette er et faktum alle må anerkjenne. Men dette viktige arbeidet utførte kvinnene i kirken samtidig som visse oppgaver var forbeholdt menn, slik det alltid har vært helt fram til moderne tid.
Det at man er ekskludert fra visse tjenester betyr altså ikke at man ikke kan ha en betydningsfull rolle i menigheten, slik historien viser. I praksis er jo også den store majoriteten av menn utelukket fra å være eldste og pastorer, uten at det betyr at de er betydningsløse for kirken. Tvert imot er vi alle lemmer på den samme kroppen, som sammen arbeider for det samme målet, med ulike utrustninger, gaver og kall.
Mangel på ordentlig teologi?
Nyli kritiserer også motstandere av den egalitære posisjonen for å ikke ha en «ordentlig teologi for kvinnesynet sitt». Hvordan hun definerer mangel «ordentlig teologi» er jeg ikke helt sikker på. Er det de som har landet på en annen teologisk posisjon en henne selv? I så fall har det stått ganske dårlig til med de fleste kristne som har levd før oss.
I flere tiår har man nå prøvd å utforme alternative tolkninger på de relevante tekstene i Skriften som omhandler temaet om kjønnsroller. Noen eksempler på teologer som forsøker å gjøre dette er Gordon Fee og Craig S. Keener. Det er også skrevet litteratur på norsk som forsvarer kvinnelige eldste, blant annet en bok utgitt av Misjonskirken i 2009 og en annen av Odvar Søvik i 2020, som begge har tittelen «Her er ikke mann eller kvinne». Jeg vil gjerne oppfordre alle som er interessert i temaet å lese disse.
For mange fremstår disse nye argumentene som lite overbevisende med mindre man har konkludert på forhånd. Mye av den egalitære litteraturen gjentar også bare påstander som ble tilbakevist allerede på 70- og 80-tallet. Det kan man se i verk som «Recovering Biblical Manhood and Womanhood», hvor en finner en samling av artikler fra flere ulike konservative bidragsytere.
Å skulle forsvare kvinnelige eldste med Bibelen i hånden er i virkeligheten svært krevende. Så krevende at det kun er moderne vestlige teologer som er kompetente nok til å få det til! Noen av de som fastholder en egalitær posisjon har også bare gitt opp i å prøve å forklare hva Skriften sier. Det har ført til at flere i dag konkluderer med at de bibelske forfatterne rett og slett tok feil om hvordan menigheten skal være. Fra et klassisk kristent perspektiv er en slik tilnærming til Skriften svært problematisk, men det er i det minste ærlig.
En uunngåelig debatt
Selv har jeg erfart at mange kristne ledere ikke en gang er villige til å snakke om det Skriften sier om kjønnsroller. Det er diskusjoner som er ferdig snakket og som ikke skal gjentas. Men så lenge folk leser biblene sine vil det være spørsmål og debatter om dette temaet, enten vi liker det eller ikke.
For de som er interessert i få en god oversikt over argumentene fra begge sider i denne debatten kan jeg anbefale Mike Wingers serie på YouTube om temaet.
*Også publisert i Dagen 18.06.2024.
