Da Israel bodde i Egypt, fikk de det området av landet som ble kalt Gosen. Etter hvert ble de så mange at de begynte å prege samfunnet, ikke bare på grunn av antallet, men også med det de sto for og representerte.
De dyrket en annen Gud enn gudene i Egypt. De ble en trussel for det bestående. Det var da Farao sa: «Se, Israelsfolket er blitt for stort og tallrikt for oss» (2.Mos 2:9). Som en konsekvens av denne frykten ble Guds folk pålagt hardt tvangsarbeid, og tvunget til slavearbeid. Farao befalte også jordmødrene å drepe alle guttebarna som ble født.
Se videoen:
Jesus ble for stor for denne verden. Myndighetene og de religiøse lederne i hans samtid tålte verken å høre budskapet hans eller se gjerningene hans. De drepte ham. Vi som er kristne og kalles Guds folk, møter de samme utfordringene i dag. Så lenge vi holder oss i ro, og er en liten gruppe, er det OK.
Dersom Guds folk ikke gjør noe av seg, og ikke preger samfunnet, får de stort sett være i fred. Men om Guds folk blir stort, tallrikt og høyrøstet, og brer seg ut over alt, får pipen en annen lyd. Når kristne gir tydelig til kjenne hva som er Guds vilje, og forsøker å overbevise menneskene om dette, blir det bråk.
Da vil denne verdens herskere reise seg og gjøre motstand, fordi de selv taper terreng. Jesu disipler kunne ikke la være å tale om det de hadde sett og hørt (Apg 4, 18-20). Mange begynte å følge Jesus. De kristne sett på som en trussel. Som en følge av det ble de satt i fengsel og forsøkt tiet i hjel, både med piskeslag, trusler og halshugging.
Vi kristne er satt til å være lys og salt i verden. Det betyr at vi skal prege og endre den. Verden skal ikke prege kirken, men kirken skal prege verden. Når vi er så mange at vi begynner å influere samfunnet rundt oss, blir vi en trussel mot det bestående. For denne verden står imot Guds vilje. Jesus ble hatet fordi han sa at denne verdens gjerninger er onde (Joh 7:7).
Når de kristne blir en korrektur til verdens tanker og praksis, oppfattes vi som en trussel. Da vil motstanden komme til syne.
- Dersom Jesus er så liten som et spedbarn i en krybbe, har vi plass til ham i en krok. Dersom han er så stor at han vil være Herre over alle områder i livene våre, lukker vi ham ute.
- Dersom Jesus er så liten at han er én blant flere muligheter, så er det OK. Dersom han er så stor at det bare er ved hans navn vi kan bli frelst, blir han skjøvet ut på grunn av intoleranse.
- Dersom Jesus er så liten at vi hører stemmen som sier «Jeg elsker deg. Du er bra nok som du er…», så lytter vi til ham. Dersom han er så stor at han også sier «Vend om! Måten du lever på er uforenlig med min vilje og mine bud», så vil vi ikke høre.
- Dersom Jesus er så liten at han ikke legger seg opp i noens livsstil, vil vi følge ham. Dersom han blir så stor at han har en mening om hvordan vi skal leve ut vårt sexliv, og at det kun kan leves ut i rammen av et ekteskap mellom én mann og én kvinne, blir han sett på som fordømmende.
- Dersom Jesus er så liten at han sier at det ikke er så nøye om vi deltar på møter og at vi er like gode kristne selv om ikke vi leser i Bibelen og ber, har vi fred og god samvittighet. Dersom han blir så stor at han sier at vi ikke skal holde oss borte når menigheten samles, blir vi irriterte.
Vi må sørge for at Jesus og hans storhet blir synlig i oss, slik at verden får se ham som den han er. Dette er verdens eneste håp. Jesus kan bare frelse oss som den han er, i sin storhet.
