Transkripsjon av video
Noen forskere har regnet ut av det synlige universet, altså det en kan observere fra teleskoper på jorden og i rommet, har en diameter på 93 milliarder lysår. Hvor stort universet faktisk er, er det ingen som vet.
Vi kunne nå tatt for oss ulike anslag av hvor mange galakser, solsystemer, planter og stjerner som finnes, men disse tallene er så store at det nesten er meningsløst og snakke om dem. Vi kan ikke fatte omfanget av alt dette.
En kan jo begynne å lure på hvorfor Gud ville skape noe så ekstremt stort. Vi mennesker bor jo, i hvert fall foreløpig, kun på én planet i alt dette rommet. Og når en først begynner å tenke på dette, kan en jo spørre seg; hvorfor skapte Gud verden i det hele tatt? Han kunne jo latt være.
Var det fordi Gud var ensom? Eller fordi han kjedet seg i himmelen? Nei! Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, har i alle evighet eksistert som den treenige Gud i en fullkommen relasjon med hverandre. Gud mangler jo ingen ting, han eksisterer i seg selv og er ikke avhengig av noe eller noen andre.
Se videoen:
Guds herlighet
I Salme 19:2 står det at «Himmelen kunngjør Guds ære, hvelvingen forteller hva hans hender har gjort.»
Bibelen sier at Gud skapte verden for sin ære. Dette er det ultimate målet for alle ting, at de skal herliggjøre og ære Gud. Hele skaperverket vitner om Gud og da gir det kanskje mening at det er så ufattelig stort. Fordi det skal gjenspeile Guds ufattelige storhet.
I våre norske bibeloversettelser blir ordet herlighet og ære brukt om hverandre. Å definere ordet «herlighet» er ikke alltid så lett. Noen plasser i bibelen blir Guds herlighet beskrevet som lys, et lys som folkeslagene skal gå mot (Jes 60:1-3). Og på den nye himmel og nye jord, skal det ikke lenger være behov for sol og måne, fordi da skal Guds herlighet lyset over skaperverket (Åp 21:22).
Andre plasser blir ordet herlighet brukt om lovprisning av Gud, om hans prakt, storhet og skjønnhet (Sal 86:12; Jes 35:2; 28:5; 4:2).
I Jesaja 6:3 står det: «Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. Hele jorden er full av hans herlighet.»
Her ser vi at hellighet og herlighet blir knyttet sammen. Mange definere derfor Guds herlighet som en manifestasjon av Guds hellighet. Guds herlighet er en demonstrasjon av hans vesen og attributter.
Gud er den første og den siste, han er alfa og omega, begynnelsen og enden (Jes 44:6; Åp 22:13). Alle ting har sitt opphav hos Gud og alle ting er blitt til for Gud (Kol 1:16).
Guds ære og evangeliet
Vi mennesker liker å tenke at vi er i sentrum av alt. Og dette har dessverre også påvirket oss kristne. Av og til kan en få inntrykk av at evangeliet kun handler om at mennesker skal føle seg bedre, at det ikke er noe mer enn en invitasjon til et lykkelig liv.
Men når vi forkynner de gode nyhetene om Jesus Kristus, så er ikke det kun fordi vi vil at mennesker skal få det bedre. Vi forkynner og ønsker at mennesker skal bli frelst, for Guds æres skyld. For at de skal tilbe den levende og sanne Gud. Ja, han som frelser mennesker «til lov og pris for hans herlighet» (Ef 5:6).
Flere plasser i bibelen snakkes det faktisk om at Gud frelser, tilgir og viser nåde, ikke kun for vår skyld, men for hans navns skyld (Rom 1:5; 1.Joh 2:12; Sal 23:3). Ja, evangeliet handler faktisk om Guds herlighet. I 2.Korinterbrev 4:4 blir det kalt: «evangeliet om Kristi herlighet» og det står at dette budskapet handler om at Gud har «latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram.» (2.Kor 4:6)
Treenigheten og frelsesverket
Hele frelsen er et verk av den treenige Gud, til Guds ære. Frelsen kommer av Faderens forutbestemmelse om å gi et folk til sønnen som han skulle frelse (Joh 17:2; Ef 1:11). Sønnen ble et menneske, levde et perfekt og syndfritt liv, og fulførte denne gjerningen gjennom sin død og oppstandelse (Matt 1:21; Joh 17:4). Og Ånden åpenbarer dette for oss (Joh 15:25; 1.Kor 2:15). Alt dette gjorde Gud for å demonstrere sin kjærlighet, godhet og nåde, for sin egen ære.
Guds ære og vår glede
Selv om Guds ære er det ultimate målet også for frelsen, betyr ikke det at Gud ikke bryr seg om hvordan vi har det. Tvert imot, å få se Guds herlighet er jo det mest fantastiske et menneske kan oppleve.
Gud er kilden til alt som er godt. Han er det beste som finnes. Og hvis Gud er det aller beste som finnes, så er jo det aller beste han kan gi oss; seg selv. Når Gud søke sin egen ære, så søker han jo samtidig vår glede, gjennom å åpenbare seg for oss. Gud har skapt oss for sin ære, og Gud kaller oss til å gjøre alt til hans ære. Som Paulus skriver: «enten dere spiser eller drikker, eller hva enn dere gjør, gjør alt til Guds ære.» (1.Kor 10:31) Det er først når vi får gjøre det vi var skapt for, at vi kan bli tilfredsstilt. Bare hos Gud kan vi få ta del i en fullkommen glede. Å leve et liv til Guds ære er det beste livet vi kan leve.
Når vi gir Gud ære, så er det ikke som om vi gir noe til Gud som han manglet. Alt vi gir har vi jo fått av han. At vi gir Gud ære, er som Jonathan Edwards illustrerer, som en juvel som skinner når solen lyser på den.
Både frelsen og fortapelsen skal ære Gud
Alle ting skal til slutt føre til Guds ære, uansett hva som skjer. Gud blir æret gjennom å demonstrere sin nåde og godhet for de som blir frelst, og han blir æret gjennom å vise sin vrede og gjøre sin makt kjent ved å dømme og ta ett oppgjør med synden (Rom 9:22-23).
De som ikke har tatt imot Kristus vil gå fortapt å oppleve Guds rettferdige dom og vrede: «Straffen deres blir en evig fortapelse borte fra Herrens ansikt og fra hans herlighet og makt» (2.Tess 1:9).
Men gjennom troen på Jesus, har vi fått adgang til nåden og håpet om Guds herlighet (Rom 5:2). Når Jesus kommer igjen, skal alle de som er blitt kjøpt fri med hans blod bli herliggjort, og gå inn i en evighet sammen med Gud. Da skal vi for alltid ære Gud og leve i nærværet av hans herlighet.
